Vinduer og ytterdører
Tidsriktige vinduer og ytterdører er avgjørende når man skal pusse opp et gammelt hus. Vi startet med å finne ut hvilken stilart huset vårt var fra og hvilke stilarter vår stilart kunne låne fra, før vi gikk løs på jobben med å velge vinduer og dører. Vi valgte krysspostvinduer i Jugend stil til vårt Nyklassiske hus. En løsning med småruter i riktig Nyklassisk stil ville resultert i 500 småruter, som ville måtte holdes rene, det var ikke aktuelt for oss.
Forrige eier hadde byttet til PVC-vinduer på 80-tallet og det så ikke helt bra ut. Selv om vinduene kunne ha tålt å stå lengre ble de avhendet på finn.no.
Valg av produsent
Vi slet med å finne en vindus-produsent som kunne lage vinduer i størrelsene og fasongene vår stilart behøvde. Produsenten må kunne levere innvendige profiler du liker, som er tidsriktige, støtter hengslings og åpningsmekanismene og mekanikk du ønsker, osv. De må også greie å levere materialet du ønsker (PVC, tre, tre+aluminium, etc), og de må ha kapasitet til å levere i tidsrommet du trenger vinduene (starte i god tid, sommeren er høysesong og kan bety 2 måneders ventetid, eller mer). Ønsker du å handle norsk? Tør du å bestille på nettet? Vet du hva du skal ha, eller trenger du hjelp?
En aktør som leverer tidsriktige vinduer er Snekkeriet AS. Vi gikk for sidehengslede vinduer med vridere fra Fjordglas i indre Sogn fordi de kunne produsere så godt som alt vi trengte og de var veldig greie å kommunisere med. Vi bestilte i tillegg et avrundet vindu, utforinger og lister fra Hovland Trevarefabrikk as. Har du et mindre ambisiøst prosjekt kan nettbaserte aktører hjelpe deg, vi bestilte to PVC vinduer til kjellerhybelen fra Best & Billigst, gode vinduer, selv om navnet ga noe bekymring.
Våre valg
Huset vårt har 21 vinduer. Den opprinnelige vinterhagen fra 1924 hadde sprossevinduer bestående av 40 småruter. Her gikk vi for krysspostvinduer med ett fag og 5 ruter som hver seg er delt i 8 med sprosser (på norsk: én stor glassflate nede, og fire glassflater med sprosser oppe). Dette var et kompromiss mellom tidsriktig (Jugend / Nyklassisk) og funksjonalitet. Se tegning:
Vi bestemte oss for at våre aller største vinduer skulle ha fastkarm vinduer oppe, da man ikke når opp til den øverste rammen. Dette angrer vi på, fordi store vinduer genererer mye varme på soldager, og det ville vært fint med mulighet for lufting.
Vi lærte noe nytt for hver produsent vi kontaktet: Vinduer av denne typen heter krysspostvinduer (se ytterligere forklaring av begreper som losholt, vinduspost/post, lysåpning/utsparring/modulmål og espagnolette på hus.no sin ordliste). Det er grenser for hvor mye tyngde en krysspostramme tåler (før vinduet må deles opp), de største vinduene våre har derfor bare 2-lags glass. Ikke alle produsenter kunne lage nødvendig høyde og bredde på verandadør for å passe vinduene vi skulle ha. Andre kunne ikke lage losholt (horinostal ramme) i øvre del av verandadøren. Symmetri er viktig for et nyklassisk hus, så tilfeldige høyder på dører og rammer fungerte ikke for oss. Vinduer er tunge og mini-vinsj og 5 mann måtte til får å sette inn de største.
Hengsling
Legg merke til at at standard mål på vinduer er "hele ti-centimetere" minus 2cm. Holde deg til dette om du kan. Vi var usikre på størrelsen på våre eksisterende vinduer, hva var egentlig lysåpning/utsparringen (åpning) inne i veggene? Når vi målte 110cm mellom utforingene (innsiden av veggen som går inn i vinduskarmen) betød det at vi hadde et 118cm vindu, eller hadde vi kanskje en ustandard utsparring? For å bli sikre måtte vi ta av vinduslistene og lyse/kjenne etter hvor mye plass det var mellom vinduet og veggen. Om du bommer er ikke det verdens undergang, i gamle solide hus er det vanligvis mulig å lag åpningen bredere, smalere, høyere og lavere — iallefall i de tilfellene der du også bytter kledning.
Vi var bestemte på at vi skulle ha tradisjonelle hengslede utadslående krysspost trevinduer i solid malmfuru. Vi kunne kanskje ha vurderet å gå for en alternativ åpning/hengsling, men ville antagelig ha gjort samme valg igjen. Styre unna vinduer med ventil, iallefall om du går for balansert ventilasjon.
En del "husmorvinduer" (toppstyrte og sidesvingte vinduer) kan se ekte ut, med unntak av når du lufter. Vi observerer at enkelte setter inn ett vindu som fremstår som flerrams, og dette kan se bra ut. Vi lufter ofte bare med det øverste topphengslede vinduet med våre nye vinduer, uten fare for vanninntrengning eller at vinden tar tak i vinduet. Utfordringen er at du skal være ganske høy for å betjene topphengslede vinduer når det er 270-280cm under taket. Vi var skeptiske til innadslånde sidehengslede vinduer fordi det byr på noen utfordringer i kombinasjon med dype vinduskarmer fylt med blomster og pyntegjenstander.
Vi skjønte etterhvert at midtvinduet i tre-post vinduer kunne være et fastvindu, her var vi nøye med at fastvinduet skulle ha samme post/karmbredde som de bevegelige vinduene (venstre), slik at ikke vinduet fremstår som visuelt rart (høyre).
Sparevinduer og Frekhaug har gode visuelle fremstillinger av en rekke vindu konfigurasjoner.
Potensielle forbedringer
Hadde vi valgt vinduer på nytt i dag hadde vi nok forsøkt å finne en produsent som lager rammen i en limtre+isolerende materiale. Krysspostvinduer består av store mengder treverk som resulterer i stor varmeledning (varmelekkasje), dette gir kuldebroer (selv om 3 lags glass i seg selv isolerer bra).
Valg vi gjorde
Vi ga opp gjennomgående sprosser: det ville blitt dyrere, det ville gitt enda flere kuldebroer og det ville gitt oss mye mer vindusvask-arbeid.
Vi valgte hvitmalte (NCS S0500-N) vinduer, knopp-hengsler, midtstilte vridere.
Alle vinduene som vender mot sør har Cool-Lite soldempende glass. Vi ønsket at vinduene i 2. etg skulle være selvrensende, men vinduer kan bare ha én coating.